|
Glasskula: Mjøndalen - Kongsvinger
|
Høsten er igang..
Sommeren er deilig.
Sommeren er varm, idyllisk og fantastisk på alle mulige måter.
Glomma strømmer som en rennende blå sydenferie. Skogene som omgir Vinger, konkurrerer i og ha den varmeste grønn-tonen.
Til og med det innesluttede Kongsvinger-folket trekker ut på gatene, i noe som kan virke som et slags folkeliv.
Men deler av sommeren mangler også noe. Spesielt når Gjemselund tar ferie, og vi savner jubelbrølene fra når våre helter skårer på Gjemselund.
Nå er fotball-ferien omsider over, og vi tar imot det som mest sannsynlig blir en dramatisk og spennende høstsesong.
Det kan blir eufori. Det kan bli tårer. Det kan bli lidelse, og det kan bli enda mer lidelse.
Ingen ønskekvist har hittil klart å spå været.
Selv ikke Glasskula klarer å spå hvor pendelen peker kommende høst.
Marginene er altfor små i verdens mest jevne og spennende Obos-liga.
Det er mange som satser, og mange som vil. Men det er ikke plass til alle. Det blir et rotte-race.
Sommerferien på Kongsvinger har vært overraskende stille hittil. Det kan være både positivt og negativt.
For det første behøver ikke stor utluftning å være positivt på noen som helst måte. Vi har fortsatt våre beste spillere.
Foreløpig er det ingenting som tilsier annet enn at Haren, Vinjor, Williams og Holmé skal fortsette å danse rundt med våre motspillere.. iallfall litt til.
Mange nye spillere inn behøver heller ikke å være synonymt med stor suksess. Verken i garderoben eller på banen.
Det behøver heller ikke å være synonymt med suksess å bruke store summer på spillere (selv om den vante KIL-supporter selvfølgelig venter Messi inn Gjemselund-porten). Hittil har vi hentet Markus Flores fra UllKisa.
Dagens Glasskule vil ha motivasjon, entusiasme, og spillere som faktisk vil vise seg frem.
Det behøver ikke å være de mest profilerte spillerne. Særlig om motivasjonen mangler.
I 2025 behøver heller ikke Kongsvinger å selge spillere om vi ikke vil. Det er en seier i seg selv.
En annen bekymring har vært mange spillere på utløpende kontrakt. For mange spillere handler det nok om hvilken divisjon vi spiller i neste år. Erik Taylor er den eneste som har takket av på forhånd. Glasskula sier takk for innsatsen, og kommer aldri til å glemme noen av perlene fra Gjemselund,s flotteste glis.
En av perlene var nettopp mot neste motstander.. Mjøndalen.
Han driblet halve Mjøndalen, 1/5 av Finnskogen, driblet ned til Fredrikstad og fulgte Glomma opp igjen til Gjemselund, der han puttet ballen i mål.
Mjøndalen er suksesshistorien som ble et synkende Titanic.
Mjøndalen var klubben Kongsvinger så opp til, fordi de beviste hva klubber fra små steder kan få til.
I dag rollene snudd. KIL er det forventede topplaget mens Mjøndalen sank til bunns, sammen med selvinnsikten til tidligere trener, Vegard Hansen (den referansen kan vi forøvrig ta en annen gang).
Det er mange år siden Alle gutta på TV, og hvor Mjøndalen flommet over av profiler.
Mjøndalen var et helvete i brunt- og hvitt. Ingen gledet seg til å reise dit. Det var innsats, muskler, vinnervilje, glød og entusiasme.
Et evig selvdyrket "underdog-stempel" der Mjøndalen måtte kjempe litt ekstra for å kompensere.
Det var Vegard Hansen sitt eget monarki. Senere skulle det vise seg at vi gikk for republikk på Kongsvinger.
I år beviser brun-trøyene at det visstnok kunne snø i helvete likevel.
Og i denne snøstormen har Kongsvinger stått like stødig som den eldste furuen, i det fineste Hans Børli-dikt.
Derfor skal vi også være stolte av det KIL er i 2025.
Vi er et stødig, stabilt og godt lag. Det er ikke hvem som helst som kan komme inn å forsterke dette laget.
Mjøndalen ligger sist på tabellen og har likevel måtte selge gode spillere i sommer.
Glasskula ser at man ikke skal ta lett på denne kampen.
For dette er en dump i veien, og slike dumper har vi snublet i før.
Det skal likevel være kvalitetsforskjell på lagene, og Glasskula ser at KIL vinner 2-1 i en slitekamp.
Her må det løpes, kjempes, og svinges med øksa.
Vi ønsker høsten 2025 velkommen.
I 2024 var det våren som strømmet som det villeste kuslippet.
I år kan det være høsten som flyter. Det er ingen grunn til å håpe noe annet.
Forza Vinger.
 Del på facebook
|
|
|
Kommentarer
|
|
|
|
|
|
