|
Glasskula: Bryne - Kongsvinger
|
Da er det dags for tur til Jæren, mot et topplag, er det blåmandag vi har i vente?
Forrige runde gjestet Lyn-supporterne Glasskula. De fortalte dypt og inderlig om veien tilbake til toppfotballen. Det var et hyggelig besøk på mange måter. Særlig fordi Lyn er en storhet i norsk fotball-historie. Vi hater begge Vålerenga, og Lyn var et av få lag som taklet økonomi-faget enda mer ræva enn KIL (en gang i tiden).
Det er likevel viktig å presisere enkelte punkter:
1) Vi kan ikke bli mobbet for dårlig publikumsoppmøte av et lag som har «20.000 tomme seter» som supporter-sang. Her må lagene stå samlet om dårlig publikumsoppmøte, tomme seter og dårlig engasjement i byene.
2) Vi hogger trær fordi i selger det svindyrt som terrassebord til hytte-folk, og der om lag 97.6 prosent av hyttene tilhører folk på vestkanten. Vi tjener penger….dere bader i luksus på pappas hytte. Dette er vinn-vinn.
3) Vi skyter ulv og driter i artsmangfoldet. Men vi kompenserer på andre måter. Vi har eksempelvis utedasser på Finnskogen som er renere enn Oslofjorden. Gjeddene i Glomma består av cirka 87 prosent mindre kokain, enn fisken i Akerselva. Ikke minst støtter vi opp om den stakkars villreinen som mister alt av leveområder, fordi Preben, Wilhelm og Maximillian, skal rasere hele den norske fjellheimen, med afterski-arrangementer.
Utenom det var det en midt-på-treet drit-kjedelig kamp hvor begge lag fikk til særs lite. Kongsvinger var dårlige, og Lyn var faktisk hakket verre. Men bakerst hos Lyn stod en tidligere KIL-keeper og stoppet det meste som kom. For Kongsvinger sin del fortsetter det i samme sporet hvor enkelte spillere skal drite seg ut, og hvor andre ikke har dagen. Det er enten eller, og aller helst begge deler. På back-plassene begynner det snart å nærme seg en dansken-svensken- og nordmannen-vits, hvor man har en irrelevant konkurranse om å miste huet fullstendig. På topp hadde ikke Guven truffet målet om målet så gikk helt opp til blokkene på Langeland. Vi har en 18 åring i bakhånd på spissplass, og utover det har vi nå kvittet oss med Holtan og Moberg (for å sikre dårligst mulig bredde, og færrest mulig mål). Spillerlogistikk er kompliserte greier.
Kongsvinger kom stadig mer inn i kampen etter Lyns sjokkåpning, og utover 2.omgang var det fullt fortjent at vi utlignet. Etter utligningen går luften fullstendig ut av ballongen, og mot slutten virker det rett og slett ikke som om vi klarer. Er det psykisk? Er det fysisk? Hvordan har det seg at våre mest etablerte spillere knapt klarer å slå en pasning da det virkelig gjelder?
Hvor f….. er gløden, gnisten, kynismen og viljen til å vinne?
Dette er ikke bare en dårlig periode. Det er en dårlig reprise på noe vi har sett før. Særlig i motgangs-perioder. Og hva det enn måtte være så klarer vi ikke å gjøre noe med det. Nystuen går ut i Glomdalen og freder treneren. Dette vil det antageligvis være delte meninger om, men samtidig har vi en viss historikk med å sparke trenere. Kanskje dette er gangen vi skal ha litt is i magen. Wennberg er en integrert del av Kongsvinger-miljøet, selv om han kanskje ikke den treneren som tar oss opp til de store høydene akkurat nå. Han er i starten av en læringsprosess, og mange klør seg i hodet av både laguttak og taktiske disposisjoner. Samtidig så preger både mål og feil fra spillerne det som skjer på banen. Klønete straffespark, klønete selvmål, keeper-tabber, bom på åpent mål og etablerte spillerne som triller ballen ut over sidelinjen. Neida……treneren har ikke hatt den mest takknemlige jobben den siste tiden, han heller.
Og engasjementet fra supportere og publikum blir deretter.
Akkurat nå fremstår vi slik et middels «midt-på-treet—Obos-lag» kan være. Det er der vi er. Det skrives få lyriske skogs-dikt om løpe-tester fra Mapei, akkurat nå. Det er fullstendig "whatever".
Denne runden møter vi Bryne som flyr på en eller annen rosa sky denne sesongen. Knappen-fotballen er fortsatt like skit, men på en eller annen merkelig måte gir det resultater.
Man skal aldri undervurdere destruktiv anti-fotball på en sliten gressmatte, i landsdelen med Norges styggeste dialekt. Bryne er solide, enten vi liker det eller ei. Dette kan vise seg og bli en av årets vanskeligste bortekamper. Glasskula mener uansett at det kan passe KIL at vi ikke er favoritter, og at presset ligger på hjemmelaget. Vår forrige seier i serien, kom mot nettopp Bryne. Vi kan hvis vi vil. Det er også et moment hvordan Andreas Dybevik blir tatt imot på sin gamle hjemmebane. Bryne-supporterne lurer fortsatt på hvorfor han endte i de dype skoger. Glasskula spekulerer i mer penger, mer profesjonalitet, og større ambisjoner. Ikke minst så slipper man Knappen-fotballen. Og skal vi være helt ærlige så finnes det rundkjøringer på Vinger som er finere enn hele Jæren til sammen.
Glasskula ser at kampen ender 2-2.
 Del på facebook
|
|
|
Kommentarer
|
|
|
|
|
|
