|
Glasskula: Åsane - Kongsvinger
|
Snuoperasjonen..
Når det går dårlig i fotball er de fleste raske til å kaste seg på bølgene med kritikk og kreve treneres hode på et fat, merkelig nok hører man sjelden like positiv omtale når det går bra. Kongsvinger har i år vist en snuoperasjon av de sjeldne. Etter 9 serierunder hadde vi 7 poeng og lå langt ned på tabellen, vi klarte å holde oss over streken ettersom Skeid, Grorud og Bryne hadde en historisk dårlig start på sesongen. Det var nok heller ikke mange som jublet etter at vi klarte 2-2 mot Grorud i runde 10.
Men så skjedde det noe, i runde 11 tok vi en overraskende seier borte mot Start i Kristiansand. Etter dette så vi oss ikke tilbake, det ble riktignok noen uavgjort mot antatt svakere motstand, et forventet tap mot Brann i Bergen og Stabæk som stjal seieren på overtid. Men den rekken med kamper vi har hatt med 13 kamper hvor kun 2 er tapt og hvor det topper seg forrige runde med en meget overbevisende seier mot KFUM fortjener honnør. Honnøren skal gå til gutta på laget hvor Kristian Jahr fremstår som sjefen bak, Martin Vinjor er i ferd med å bli voksen, Harald Holter viser stoisk ro og kontrollerer midtbanen, Adem Güven scorer fortsatt mål og har fått selskap av Mathias Bringaker. Og bakerst står August Strømberg og viser prestasjoner med sin navnebror med etternavn Strindberg om vi skal sammenligne med en annen form for kunst og kultur. Dog skal nok den største honnøren gå til Eirik Mæland, mannen som har fått en gjeng med fotballspillere til å virkelig gå fra gråstein til gull i løpet av en sesong hvor de fleste som følger KIL for lengst hadde gitt opp og forventet at Mæland måtte gå relativt tidlig i sesongen. Dessverre bestemte Mæland seg for å si at han kom til å forlate KIL etter sesongen, men det grepet kan ha vært med på å sette i gang snuoperasjonen da høye skuldre falt tilbake til en mer normal skulderhøyde og spillet gradvis begynte å minne om den spillestilen KIL har vært kjent for siden Luis Piementa innførte den i perioden 2015-16.
Jeg må nok ta på meg noe av skylda for den svake sesongstarten, på opprykksfesten i Tromsø i fjor bestilte jeg ved en feiltagelse to Long Island Icetea og tenkte jeg like gjerne kunne gi den ene til treneren vår for å feire opprykket. Alle vet at en Long Island inneholder mye sterke saker, så det at bakrusen varte en stund er jo forståelig.
Nå virker det som om bakrusen er over og Mæland og gutta er på vei over til Bergen for andre gang denne sesongen. Tidligere i sommer tok jeg kjøreturen tur retur Bergen for å se om vi hadde noe å stille opp med mot Brann. Denne gangen holder jeg meg hjemme da Bergen kun fremsto som vått og kaldt. Men forrige uke valgte jeg også å se kampen mot KFUM hjemmefra etter og stått på Oslo S og vurdert om jeg skulle hoppe på toget til Kongsvinger, og når jeg kom hjem og slang meg ned på senga og så kampen på TV konkluderte jeg med at KIL spiller mye bedre uten meg på tribuna. Mye har blitt sagt om Mandagskamper, men for meg ble det litt for mye å punge ut 270 kr. for togbilletten på toppen av sesongkortet. Regna nettopp ut at prisen pr. kamp i år har blitt 250,- om jeg deler prisen på sesongkort på antall kamper jeg har fått sett, heldigvis er det noen flere helgekamper utover høsten, men for guds skyld se å få kampene tilbake til helga neste sesong ellers tviler jeg på at det blir nytt sesongkort. En kuriositet var jo at det var mulig å få billett på toget til Bergen for ca. 290,-???
Så til helgens kamp, vi møter Åsane og vi er i form. Det blir nok ikke haraball, men vi vinner 3-1.
 Del på facebook
|
|
|
Kommentarer
|
|
|
|
|
|
