KIL Supporterklubb

Skjønner null av tanktegangen til Høyre når de "tviholder" på samarbeidet med mikropartiene i sentrum.
Hvis H har tenkt seg i regjering, er de etter min mening nødt til å se mot samarbeid med FRP. De maktkåte i sentrums-partiene, som pr. i dag sier de ikke kan samarbeide med FRP, kommer nok diltende etter hvis H og FRP kommer i posisjon til å kunne danne regjering.

_________________
"Hånda i været, midterste finger
Den er til alle som ikke er Vinger"

Never red - Alltid rød!
-------
http://www.haga-if.no

Ære være alle som skygger vekk fra Frp.
Tross alt kan man ikke ødelegge alt som er bygd opp for vanlige folk og vanlige lønnsmottakere.

Ganske utrolig at "vanlige folk" lar seg lure til disse.
Grunnen er nok skuffelsen over de andre.

De fleste som får stor makt forandrer seg...

Sanner?
Her ser man hvor subjektiv det meste er...

Kan vi endre emne til klikket for de Rødhvite?

_________________
Sterk i medgang - lojal i motgang!

Sanner: Arrogant ja. Nedlatende ja. Dyktig JA!

For det første: FRP er svært sosialdemokratiske! Bare les deres program så ser man jo det. Et FRP samfunn betinger en stor stat.

"Alt som er bygd opp for vanlige folk" - definisjonen på vanlige folk er meget vag. Vi er alle unike enkeltindivider. Ikke sauer.
"rettigheter" - Man sier at folk (grupper) har de og de opparbeidete rettigheter.
Spørsmålet er da: "På hvem sin bekostning?"

Eneste retten vi har er frihet. Fravær av tvang. Sosialdemokraters rettighetsbegrep betinger frarøvelse av frihet for den enkelte. Skatt er tvang. Tvang er frarøvelse av frihet.

Han er et langt gjesp.
Sannsynligvis tidenes største på Tinget...

1) Det er bare for å kontrollere de eventuelt vil ha en stor stat.
Det er bare at der vil nok hva som skal kontrolleres og styres skifte etter *humøret*...

2) Vanlige folk i denne sammenhengen er de som er vanlige lønnsmottakere eller seriøse driftere av små- og mellomstore bedrifter.
Ikke folk som får millioner for å slutte fordi de ikke har gjort en ordentlig jobb.
Fallskjermjegerne...
Samt utsugerne.
Samt papirpengegeneratorene.

Selvsagt har og skal arbeidstakere ha rettigheter.
Uten sterke fagforeninger hadde man hatt 14 timers arbeidsdag 6 dager i uka ennå, samt slik det er enkelte steder, nemlig at man må
forhandle om sin egen lønn og sågar ferie.
Altså blir rettighetene som felles opparbeides det man kaller solidaritet.
Egentlig å ta seg av de svakere.

Aldri var det så mange uteliggere i GB som under Maggie.
Eller som på New Zealand hvor arbeidsgiver kunne sparke deg dersom han ikke likte trynet ditt - og du tilfeldigvis ble observert sammen med
4 andre på arbeidsplassen, altså i en ikkefaglig situasjon.
Eller at man om man ville kunne stenge fabrikken fra onsdag til torsdag fordi man ville ha inn noen som jobbet billigere.
Så starte opp igjen når man fikk det.
Ikke rart man der kalte den britiske Thachterismen for en søndagsskole i sammenlikning.

3) Ingen frihet er fullstendig.
Du har ikke frihet fra mat og drikke. Hvis ikke, dør du.
Skatt tvang?
Tja, men da nødvendig tvang.
Si at du ble sittende i rullestol etc og ikke kunne forsørge deg.
Da er det tavngen som gir deg noe.
Hvem sa at du hadde familie som kunne hjelpe...
Eller mener du at man skulle innføre fattigkassa igjen? (Nav?...).

Du har ikke full frihet på Gjemselund.
Du kan ikke sitte fysisk nede på sidelinjen for å se kampen.

***
Poenget blir å finne balansen mellom den enkeltes frihet og integritet versus det å et samfunn til å fungere og ikke "la den sterkeste rett råde"
som i en jungel uten tankegang.
Frihet er dessuten sterkt knyttet til penger.
De fattige er aldri frie uansett hvem som styrer.
De fattige i Afrika selger sin prevensjon for å skaffe familien en brødskalk til neste dag.
Så tar de heller sjansen på hivsmitte...
Tross alt tar det lenger tid å dø av aids enn å sulte ihjel.
Ikke akkurat frihet...

***
Faktisk skisserer du friheten som en slags fullkommen utvidet kommunisme (!) med felles og da følgelig en individuell rett til alt.
(communis, felles).
Liberalismen var opprinnelig en tanke ( bevegelse) mot føydalstyre og sterk statsmakt.
Helt greit.
"laissez faire" kan ha gode ideer ved seg.
Men det virker ikke.
Griskheten tar over.
Så kues noen for andre fortjeneste.

Verken kommunismen eller liberalismen eller noe i mellom funker utover det idémessige.
Til det er moralen for dårlig...

***

eller for alle regnbuens farger og litt dertil...

Veldig mye å ta tak i, men på grunn av tidsmangel i skrivende stund må jeg bare ta tak i det viktigste:
Det siste først: Full frihet på Gjemselund er jo ikke logisk. Der arrangeres det en fotballkamp jeg frivillig velger å overvære. Sågar betaler jeg for det. Dermed er det mitt valg å innordne meg de regler som til enhver tid er gjeldende for atferden der. Liker jeg ikke premissene for arrangementet kan jeg velge å la være å delta på det.

Frivillig kollektivisme er selvsagt helt greit. Man oppsøker frivillig et arrangement etc og da må man ta del i det på de premissene som foreligger. Tvungen statlig kollektivisme kan man derimot ikke velge vekk.

Man kan velge å la være å ta til seg mat og drikke. Men det får konsekvenser. Menneskets forstand klarer å se dette. Akkurat som forstanden skjønner at det er feil å drepe. Ikke fordi en Gud eller en stat sier det. Men fordi fornuften tilsier det. For å opprettholde egen frihet kan man ikke ødelegge andres frihet. Tuveri og vold ødelegger andres frihet. Det samme med skatt.

Men med disse premissene du har framlagt så klarer du ikke å skille mellom anarki og liberalisme. Jeg foreslår derfor at du leser deg opp til den relevante forskjellen mellom disse to og deretter returnerer til debatten med de riktige premissene for angrep på liberalisme.
Jeg kan for eksmepel anbefale http://www.filosofi.no

Kort om Thatcher:
Hun overtok et fattig land med brukket rygg. Og løftet det opp til et av de mest velfungerende nasjoner i vesten. Thatcherisme kunne vært sunt for den norske tungrådde stat.

Frihet er jo ikke annet enn
- selvstendighet, handlefrihet og uavhengighet.
Per definisjon.
Altså er ingen egentlig frie.
Alle er avhengige av noe annet.

1) Du bor jo frivillig her i landet også?
Eller?
Det blir det samme.

2) Hvilken eller hvilke påtvungne kollektivismer er det man ikke kan utstå per prinsipp?
Kan faktisk ikke se noen som er av annet enn teoretisk prinsipiell betydning.

3) Man kan ikke velge fordi man er underlagt en naturlov.
Det er ikke forstanden som forteller det, men sulten.

Hvis forstanden sier det er feil å drepe, hvorfor begås det så mange mord da?
Hvis fornuften sier det er ufornuftig å gjøre, hvorfor skjer det da?
Mao – forstanden og fornuften er ikke nok.
Den er for spredt over et stort spekter og uten felles mal.

5) Ja, hvis man vil ofre de svake for å lefle med de kondisjonerte er jo det ok.
Det var
- knus fagforeningene
- la næringslivet selv ordne opp

Joda, inflasjonen falt, men arbeidsløsheten steg til godt over 3 millioner.
Fantastisk frihet disse fikk, ikke sant?
Vel, de fikk vel reduserte skatter.
Men hva skulle de skatte av?

Ettersom elendigheten skjøt fart fant baronessen ut at man skulle ha mindre offentlige utgifter til
- helsevesen
- skole
- sosialhjelp.
Men for all del, det var vel Darwinistiske tanker om det naturlige utvalget, altså at det ikke var så farlig med
subbussen.. .
Og det med å selge arvesølvet, det samme som noen her gjerne gjør.

Maggie tok friheten fra mange svake folk.
Hva slags frihet har du når du ikke har til livets opphold?
Var det noe rart det ble uro slik som i London og Birmingham?
De som har mye penger har alltid frihet.
De som ikke har noe særlig har det ikke.

Lokaldemokratiet burde jo være noe man i lille Kongsvinger ville ha.
Under Thatcherismen ble dette kraftig bygget ned og sentralisert.
Såkalt NPM.
Som man etterhvert har fått nok av verden over.

4) Hva anarkisme er krangler man om.

Liberalisme er ifølge per definisjon ikke annet enn, den politiske definisjonen:
-- samfunnssyn som går ut på at det enkelte menneske skal ha størst mulig politisk og økonomisk frihet (uten innblanding fra statens side) «
Gode ting er jo likhet for loven, eiendomsrett, religionsfrihet, ytringsfrihet .

Den økonomiske er laissez faire, et fritt marked.
«An economic doctrine that opposes governmental regulation of or interference in commerce beyond the minimum necessary for a free-enterprise system to operate according to its own economic laws. «
http://www.thefreedictionary.com/laissez-faire

Den økonomiske liberalismen overkjører de svakere individene.
Mennesker uten høyere utdannelse ha flere deltidsjobber for å overleve, fordi
bedriftene kan utnytte dem slik de nærmest vil.
Rettigheter har de ikke.
Lav lønn.
De som burde betale skatt til solidarisk fellesskap betaler så altfor lite.
Profittjaget styrer og dyrkes.
Frihet, ikke sant?
Nei.

I den vakre teorien er liberalismen søt med postulater om konkurranse på like vilkår.
I realiteten ikke.
Dessverre – fordi moralen og etikken som kunne fått det til å fungere, druknes i griskhet og egoisme.
Et tre kjennes på sin frukt, ikke på glansbilder.

Når dette er sagt er selvsagt heller de andre -ismene utpreget velfungerende etter hvert.
Det hele koker ned til hva-gjør-minst-skade.

***
Kanskje lettere å bli enige om venstre flanke???

Det morsomme er at hver eneste gang man hyller Maggie Thatcher kommer venstrevridde folk opp med fakta som forelå etter FÅ år med Maggie ved roret.

Historien og den objektive sannhet kan alle lese seg opp til, men hun hadde veldig kort fortalt følgende oppskrift på å få England opp på fote igjen:

1) Hun gikk rett inn og avviklet store deler av offentlig sektor og kuttet økonomisk støtte til bedrifter som ikke hadde livets rett. Derfor steg arbeidsledigheten ekstremt de første årene.

2) Når ting fikk roet seg lå grobunnen der for vekst i privat sektor. Fotballøyas økonomi vokste, investeringene hos private steg, og antallet arbeidsplasser steg kraftig.

I slutten av jernkvinnens regjeringstid etterlot hun et velsmurt samfunn med høy levestandard for folk flest, lav arbeidsledighet og UK som et av de stedene i Europa med størst vekst.

Arbeiderpartimann og ex-statsminister Tony Blair hadde en nesegrus beundring overfor jernkvinnen. Og videreførte de fleste av hennes prinsipper.

Å forkorte historien på denne måten er vanskelig. Men les om HELE perioden, ikke som sosialister flest: Bare de tunge startårene. Men kollektivister er vel mest fornøyd med tilstanden slik det var før Thatcher tok over der folk flest var fattige og landet lå med brukken rygg? Da var det jo ikke fåtallet som led, da var det flertallet av befolkningen som led. Siste alternativ er mest solidarisk...

Når det gjelder venstreving helt til slutt så var vel det et hint om at vi har kjørt nok en tråd ut på viddene

Nå er vel ikke wikipedia det dypeste man kan lese, men synes de beskriver ovennevnte fakta med kildehenvisning på en god måte:

"Fra 1986 til 1990 raste arbeidsledigheten nedover, og i 1999 var den lavere enn da Margareth Thatcher overtok som statsminister (Pissarides, s. 33)"

Den objektive sannhet kan man ikke argumentere seg borte i fra.

Den objektive sannheten ja...

I 1971 var arbeidsledigheten på ganske nøyaktig 1 million.
Da MT tok over i 1979 var den på snaue 1,5 millioner.
Den steg brått til 2,5 millioner.
I cirka 1983 passerte den 3,0 millioner.
Den steg så til cirka 3,2 millioner og ikke under 3 millioner før litt etter 1987.
Så gikk den ned til 2 millioner like før 1991 før den under de konservative igjen steg raskt til 3 millioner.
Den er rundt 2 millioner i 1997.
Så synker den ned til nivået før valget i 1979, altså cirka 1,5 millioner.
Opp mot 2008 stiger den cirka 1,75 millioner.

Så det var jo ikke akkurat så veldig bra under de mørkeblå.

Det var faktiske tall, opptellinger.
Arbeidsløshetsraten var også størst under de konservative, og værst under MT.
Den følger antallskurvene rimelig parallelt.

Denne påståtte nedrasingen av ledigheten er et typisk eksempel på misbruk av tall, eller manglende kunnskaper om det.
Den raste i forhold til hva?
Jo - til sin egen eksplosive økning, men var likevel over 30% høyere enn ved maktovertakelsen.

Sant nok skapte de mørkeblå cirka 750 000 arbeidsplasser fra 1992 til 1997.
Men her var det stort sett midlertidige jobber og deltidsjobber.
Etterfølgerne skapte fra 1997 og i fem år framover cirka 1,3 millioner jobber, hvorav 2 av 3 var fulltids.

Det er mulig Balir beundret MT.
Men ifølge TUC ble det dog gradvis bygd opp igjen rettigheter som MT ødela.
Betalt ferie, forhold ved svangerskap, minimumslønninger etc.

Så gloriøsiteten under MT kan nok mer enn betviles!

Man må jo se på arbeidsledigheten isolert kun under MTs periode. Den var lavere når hun gikk av enn da hun tiltrådte. At arbeidsledigheten stiger etter at MT gikk av er jo logisk når man fikk politikere som gjorde livet surere for næringslivet. At Blair fikk arbeidsledigheten ned igjen skyldes at han brukte mange av virkemidlene som MT brukte, hvor han la til rette for de som ville skape verdier.

Man må jo se på etikken og moralen her også.

Den arbeidsledigheten MT "skapte" var hun faktisk veldig bevisst. Det var snakk om tiltaksplasser, overflødige offentlige stillinger og andre ikke-produktive ikke-verdiskapende arbeidsplasser. Altså de "arbeidsplassene" hun fjernet var kun en økonomisk byrde for samfunnet.

De arbeidsplassene som ble skapt under MT var det ikke hun direkte som skapte, de kom jo som følge av politikken som ble ført. Hun la kun forholdene til rette for at mennesker med investeringsvilje og gründervirksomhet fikk gode forutsetninger for å skape arbeidsplasser. Verdiskapende arbeidsplasser. Altså en økonomisk bonus for samfunnet.