KIL Supporterklubb

Overhodet ikke fullt ut reelt.
Samfunnene er oppbygde etter forventete mønster.
Friheten du beskriver finnes kun dersom bare et fåtall velger det slik.
Alt tåler og krydres av en del "bohemer", når det ikke blir for mange.

Nei, man kan heller ikke fritt velge bransje.
Heller ikke utdanning.
Valg man gjør på et gitt nivå, slik som det var for videregående, vil f.eks. uhyre vanskeliggjøre å bli lege, om man skulle se at det var det
man ville og virkelig burde senere.


Man heller ikke si at man kan velge å bli leder.
Ledere er i sterkt mindretall.
Dessuten, tenk deg følgende scenarie i det offentlige:
Mann og kvinne søker en høy lederstilling.
Mannen er best kvalifisert.
Men, kvinnen er kvalifisert faglig sett.
Kvinnen får stillingen fordi hun er kvinne...

Ofte MÅ man inngå en avtale, fordi man ikke har andre reelle valg, når det gjelder arbeid.
Få har den fulle friheten her, i realiteten.
Enkelte politiske fraksjoner har jo sågar ment at ledige måtte bytte bosted, flytte kanskje 50 mil for å ta en jobb, for ikke å miste sin trygd.
Frihet?
Ikke i virkeligheten.
Hvis jo, så man kan tøye den til Sovjetunionen også...
Man hadde jo frihet til å velge et rolig liv eller arkipelagen...om man så absolutt ville.

***

Vi har forskjellige virkelighetsforståelse og antagelig også erfaringer i livet. Erfaringer former til en viss grad ens standpunkter også. Jeg kan ikke vike en tomme i mine standpunkt der jeg støtter individualismen. Fordi den er riktig. For meg.

Og ofte blir man beskyldt av kollektivister (sosialister, sosialdemokrater) at man er kald og kynisk når man hedrer individualismen. Det er feil. Hvor kommer medmennesklighet, kjærlighet, omtanke og solidaritet fra? Fra skatteseddelen? Velmenende politikere? Altruistiske handlinger? En eller annen religion? Nei, det kommer fra individets hjertet og forstand. For å bli et medmenneske må man først leve et liv i balanse/harmoni/lykke. Dette kan kun oppnås ved å leve som det alle mennesker har potensiale til å leve som, en forstandig individualist.

Om man er kritisk, eller nysjerrig eller generelt opptatt av mennesket anbefaler jeg uansett alle å lese Vincent Johansens bok "kunsten å leve". Fant mye jeg kjenner meg igjen i i den boken.

1) Individualismen og kollektivismen er *ikke* fundamentale motsetninger.
Ingen av dem kan leve uten den andre.
De er begge litt avvikende i forhold til den gjennomsnittlige blandingen av begge to.
På venstresiden trekker man ofte kollektivismen for langt.
Høyresiden er en enda større fiende av individualismen.
Der er individualismen bare for de få, mens mengden er disses maur.

***
Sannsynligvis er jeg mer individualist enn forumet tilsammen...
Se punkt 4.

2) Fra individets hjerte og forstand?
Tja...
Egenskapene du nevner er generelt medfødte, men formes og retningsstyres ofte av miljøet.
Hvorfor tror man at mange finner såkalte barnesoldater som noe av det mest effektive som finnes for slaktekrig?

Jo, en korrekt tolkning av egenskapene er at de er objektive og faktisk må *læres*.
Slik som hva som egentlig er medmenneskelighet og nestekjærlighet og tildels solidaritet.
Begrepet kjærlighet plasserer jeg her som en subjektiv generert følelse.

*Læres* høres kanskje fælt ut, men man mener ikke annet enn at egen forstands oppfattelse ikke nødvenigvis er korrekt med henblikk på
resultatene. Men dette er svært filosofisk.

3) Mulig det.

4) Også det med individualisme og kollektivisme kan knyttes til politiske forhold.
Venstresidens kollektivisme i praksis er slettes ikke ideel.
De fleste er lønnsmottakere.
Der er kollektivismen nødvendig, altså de felles forhandlinger og grunnvoller.
Fordi man her skal komme fram til et slags minste felles multiplum for alle.
Det er nødvendig.
I realiteten kan ikke alle og enhver forhandle seg fram til dette.
Det kollektive med vide rammer for individualisme, eller det å få det beste ut av enhver er den mest farbare veien.
Det er ingen motsigelser her.

Høyresiden og da vesentlig med Høyre i spissen har en svart historie når det gjelder individet:
-----------------------------------------------------------------------------------------
* allmen stemmerett for menn, først var det bare eiendomsinnehaver som hadde det
* stemte for kvinners stemmerett etter å ha vært imot til man så at nederlaget måtte komme
* mot alderstryd
* mot trygd til blinde og uføre ("la oss vise vår overlegenhet med våre almisser")
* arbeidsledighetstrygd ("her kan vi presse ned lønningene"
* uføretrygd
* lovfestet rett til videre utdanning ("like muligheter? nei arv")
* kortere arbeidsdager

I sannhet individets forsvarere!
Bare det at individene synes delt i "verdige" og "uverdige".

***
Neida, jeg er ikke sosialist eller noe i den duren.
Alle fra RV til Frp, for å ta det mest kjente spennet har gode ting, dårlige ting og nøytrale ting.

Rent pragmatisk anser jeg dog at dagens stortingsflertall er det som gjør *minst* skade.
Men det betyr ikke at alt er bra - nei på langt nær.

***

Tar tak i denne ene setningen.

1. Er valgordningene i Norge rettferdig? En stemme i Finnmark teller dobbelt så mye som en stemme i Oslo. Representerer en politiker et "landskap" (Fylke) eller folket? Prosentvis av stemmene ved siste valg viser at flere stemte borgerlig enn sosialdemokratisk. Det vil si at distriktsutjevning/utjenvningsmandater likevel vippet seiren i de rødgrønnes favør. Er dette demokrati?

2. Statsministeren har i dag blitt hyllet for å være samarbeidets og kompromisennens mann. Forrige statsminister Bondevik ble hyllet for det samme. Er dette så bra da? Norsk politikk er kompromisser hele veien. Altså møtes på halvveien. Er det noe utviklende da? Vil man da ikke være dømt til å kjøre på i samme tralten i all fremtid med sånne mellomgode løsninger

1) Dette er et uhyre prinsipielt spørsmål.
Flertallsvalg eller forholdsvalg.
Hva et demokrati er er det altså litt nyanser om.

Du lanserer her den vi kan kalle Frp-metoden, at 1 stemme er 1 stemme, altså uten vekting.
I Norge går man lenger enn de fleste andre steder når det gjelder at 1 stemme i utkantene skal ha *større verdi* enn 1 stemme i *sentrum*.
Dette har det historisk vært rimelig bred enighet om.
Det har faktisk med grunnloven å gjøre også.
I USA kan man også oppleve det samme ved presidentvalget, at flest stemmer ikke gir seier.

Men f.eks. har ikke Finland noe som heter sperregrenser, noe de fleste land har.
Men man skal også huske på at spredt bosetting har hatt sine viktige funksjoner her i landet, så det er nødvendigvis ikke bare matematisk dette.

For spesielt interesserte: http://www.ub.uib.no/elpub/rokkan/N/N26-02.pdf
Særlig kan anbefales Tabell 21 med tradisjonelle argumenter hit og dit.
Eller da hele kapitlet fra side 42.

Apropos Frp-metoden, de ønsker jo ofte å bruke folkeavstemninger ut fra tidligere nevnte likstemmeprinsippet.
Om de ikke har forandret det.
Men selve folkeavstemningslandet Sveits, har innebygde mekanismer som tar hensyn til sentrumstrøk vs ikke-stentrumstrøk.

Jeg har ikke noe orakelsvar på det.
Skjært til beinet er at 1 stemme er 1 stemme det helt grunnleggende.
Ingen tvil.

Men som sagt - dette er et prinsipielt spørsmål til vurderinger.
Hva gir best representasjon av *folket*?

2) Bondevik satt jo i en mindretallsregjering og måtte jo det.
Forholdet er jo at en statsminister faktisk skal representere hele befolkningen, ikke bare egne velgere.
Hvis ikke blir det kaos.
Det er tross alt ingen cupkamp.

Over tid vil en samlende politikk være best for samfunnet her.
Norge kåres jo stort sett hvert år til verdens beste land å bo i, etter FNs mål og definisjoner.
Det er ingen grunn til å sette det i fare med politiske krumspring som bare vil tjene et mindretall, over litt tid.

Faktisk lurer jeg på om mindretallsregjeringer i det lange løp er det beste, i alle fall her i landet.

***
Ellers ser man nå råliberalismens sanne ansikt da norske sjømenn per sms byttes ut mot *billige utlendinger*.
Er det slik man vil ha det?
Jo da, noen snakker om skattelettelser.
Det som vil følge etter det er jo lavere lønninger, så det er ikke sååå gloriøst...

Skjønner definitivt det synspunktet der.

Men ta en titt over dammen til USA. Der kan presidenten plukke sine "statsråder" fritt. Uavhengig av hvilket parti denne "statsråden" måtte representere. Presidenten kan velge de han/hun mener er dyktigst.

Hadde ikke dette vært det optimale her i landet? Presidentstyre med en fullmakt til å plukke sine "statsråder"?

Undertegnede pleier å si noe flåsete at jeg ønsker å bli Norges President. Statsminister er uinteressant, men president er bra.

Tenk den friheten da: I utenrikspolitikken kunne man plukket Gahr Støre. (under tvil..) Bjarne Håkon Hanssen er dyktig og kan bekle flere roller. Finansansvarlig Per Kristian Foss. Skatte og avgiftsansvarlig Siv Jensen. Skole og utdanning Kristin Clemet. Justis: Odd Einar Dørum... Sånn kunne man fortsatt. En tverrpolitisk dyktig forsamling dette. Da hadde man fått inn de dyktige til å styre landet, og man hadde forhåpentlig sluppet klovnene.

Helt enig.

Da ville man nok måttet ha en god del kompromisser, men da på en annen måte enn ellers.
Man ville også unngått ytterligheter da alt likevel skulle kokes ned til noe felles, dog med stor spennvidde partimessig på
minsitrene.

Stort sett ville lista hatt Ap- / Høyrefolk, men med noen få unntak fra de andre.

Skatte- og avgiftansvarlig...
Javel.

Erna har aldri vært min favoritt, men følger da med...
http://www.aftenposten.no/meninger/article2957467.ece

Enten så, eller enten så...
Eller enten...

Man skulle kanskje tro at dersom Frp var så smarte som de selv ønsker å inntrykk av, og så bra for landet, så ville NHO, som jo *de som beveger verden* trykke dem til sitt bryst.
Men akk nei.

Nylig har man foretatt en undersøkelse om såkalt "Kunnskapsøkonomi".
Utført av Abelia som jo er en del av NHO.

Terningkast er populært i dag og etter å ha saumfart partiprogrammene gis partiene dette, hvor høyeste er best:
- Venstre 5
- Høyre 4
- Senterpartiet 4
- Krf 3
- Ap 3
- Sv 3
- Frp 2

Jo jo.

Nå skal man selvsagt ta IQ-tester med saltklyper og saltsjøer.
Det man ofte dog kan trekke ut av dem er en viss evne til å se sammenhenger mellom ting.
Man husker kanskje den store landsomfattende testen via NRK for noen år siden.

Kanskje ikke rå rart når man tror at skattelettene og effektene og hensiktene med det er lik for
skipsrederen og en småbruker på skauen...

Gjennomsnittlig IQ gruppert etter partivalg:
Venstre 102,4
Rød Valgallianse 100,0
Høyre 99,9
Sosialistisk Venstreparti 98,1
Kristelig Folkeparti 97,9
Annet 97,9
Senterpartiet 97,2
Arbeiderpartiet 96,6
Stemmer ikke 94,3
Fremskrittspartiet 92,6
Kystpartiet 91,9

***
http://www.aftenposten.no/kul_und/tv/article625000.ece
http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfu ... 626569.ece

Når alt dette er sagt, er det også litt i tematården...

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks ... 990163.ece

SV har en skolereform på gang.
Som Odd Einar Dørum sier vil denne nærmest styre skole og privatliv.
Altså hele livet på en måte.

De vil innføre heldagsskolen.
Kunnskap, motivasjon og fysisk aktivitet...
Minner litt om noen stater litt øst for oss, gjennom lange tider.

Fysisk aktivitet, eller gym bør knapt være noen del av skolen.
Er det noe fag eller noe som er diskriminerende så er det dette faget.
Skal man ha det, skal det i alle fall ikke være karakterer i gym.

Man kan si hva man vil om lærere opp igjennom tiden.
Størst skade har vel fanatiske gymlærere gjort!

Nei - de politikerne, de politikerne.

Mens man er i siget kan man jo tenke på Ayn Rand.
En forsvarer av ekstremråkapitalismen og digget av den ekstreme høyresiden.

Filosofien er altså at alt går i oppløsning om gitte personer ikke får utfolde seg for fullt.
De som har skylden er selvsagt de såkalte *uproduktive* individene i samfunnet.
Mon tro om ikke Maggie hadde lest Ms Rand...
Til en viss grad er det selvsagt *noe* i det, men det *noe* brukes til skiller og stigmatisering.
Man bruker ikke sine evner positivt kreativt.
Tror virkelig så mange av dagens støkne unge råliberalister at så mange av dem ville blitt invitert av Mr Galt til den kreative byen...

Rand mener altså menneskenes eksistens er grunnet de store menn.
Også der kan man ha *noe*.
Men når diggingen overgår til forakt for de store hoper og kritikk av den grunnleggende filantropien, har man mistet kontrollen.
Det kreative, det intelligente, *it* brukes feil.
Dessverre klarer svært få, om noen, å balansere dette på korrekt måte.

100% uenig. Menneskekroppen er i forfall pga stor grad av stillesitting. Viktig at barn og unge får et sunt forhold til fysisk aktivitet. Her må skolen legge til rette for lystbetonte aktiviteter. I dag er det sånn at svært mange elever står over gymtimene av mange "billige" rare og diffuse grunner (Snakker av erfaring etter å ha jobbet i skoleverket). Å ta vare på sin egen kropp må også læres på lik linje med matematikk. Alle mennesker som ikke er lamme fra halsen og ned kan på en eller annen måte trene funksjonelle deler av kroppen.

Det er jo også en kjent sak at trening og mestring innvirker direkte inn på den mentale helse. Mosjon må inn i skoleverket daglig.

Forøvrig er det en skandale at man fortsatt ikke har erstattet KRL faget med Filosofi.

1)"rå"-kapitalisme?? Hva er det for noe? Kapitalisme er et økonomisk system. Begrepet "rått" må være et subjektivt adjektiv fra kapitalismens motstandere som mener at å tilføye ordet "rå" plutselig gjør ordet kapitalisme uspiselig.

"De som beveger verden" er jo de samme som står bak den teknologsike utviklingen. Samt utviklingen av livsviktige medisiner, sunnere mat.. Ja hadde det ikke vært for denne "rå"-kapitalismen så hadde man hverken hatt biler eller PCer i dag. Ingen hadde giddet å utvikle noe som helst om de ikke tjente penger på det. Hvorfor har man kommet lengst i den tekonoligske utviklingen i de deler av verden som har størst mulig grad av kapitalisme?

2) Rand fremhevet "de som beveger verden" (de som er nevnt over) og fremstiller disse som helter. Korrekt nok. Uten disse stopper utviklingen av samfunnet og verden opp. Rand tillater deg gjerne å være "uproduktiv" med de konsekvenser det måtte medføre. Men for all del ikke la de uproduktive stikke kjepper i hjulene for de produktive.

I hennes bok "de som beveger verden" er det en del eksempeler på at de som ikke er produktive stikker kjepper i hjulene på enerne. Misunnelse og maktmisbruk fra offentlige byråkrater for eksempel. Hank Reardens oppdagelse av ny type metall medfører forskrifter fra byråkrater som forbyr jernbanen å bygge skinner med hans metall. Irrasjonelt selvfølgelig. Eller når den samme Rearden får press fra familien på å ansette broren i firmaet Rearden leder. Hvorpå han nekter fordi broren rett og slett er udugelig. Mange eksempler på maktmisbruk og fordømmelse fra det offentlige mot at disse enerne beveger verden framover får de etterhvert forsvinne sporløst en og en. Bort fra det siviliserte samfunnet til John Galts verden, langt bortenfor sivilisasjonen. desto flere enere som forsvinner, desto mer kollapser samfunnet.

Fantastisk lesning den boka. Ayn Rand har funnet essensen i hva et menneske er.

1) Det er foreldrene og fritidsaktiviteter dette skal læres igjennom.
Slik som egentlig i punkt 4.
Fysisk fostring knyttet til skole har vært særlig framtredende i systemer som Nord-Korea og DDR.
Dessuten bør man bruke skoletiden til annet.
Og skoletiden skal være kort.

2) Nettopp.
Fysisk fostring på skolen passer ikke for alle.
Å tvinge elever til dette er noe av de største overgrep man kan utøve.
Skal det være bør det være frivillig, og uansett skal det ikke være karakterer.
Hvorfor ikke så favorisere de pene?
Det er jo en kjentg sak at billedskjønnhet er en fordel i både rettsaker og arbeidslivet.
Gymlærernes oppgave bør i så fall kun være å passe på at ingen skader seg...

3) For mange ja.
Men ikke for alle.
Og ikke som et måste.
Man kan selvsagt si hva man vil om denne iq-undersøkelsen fra 2003.
Men morsomt var at iq-resultatene også var proposjonelt det motsatte av treningsaktivitet...
Men dette er kort og godt individuelt.

Når man snakker om "bevist" etc vedrørende dette samt kosthold er det propagandaministrene som svinger pisken.

4) Hvorfor det?

1) Kapitalismen som idé er helt ok.
Men det blir rå- eller rovdyrkapitalisme slik mange bedriver den.
Det er når den går over fra å holde hjulene i gang med spinoff for alle, til stor profitt som det vesentligste.
Når dette skjer utnyttes arbeidsfolk og andre.
Slik som de i østen som lager flotte moteklær for oss til lønn av noen få kroner dagen, og sparkes dersom de beveger hodet til siden for ofte i løpet av en 12-14 timers arbeidsdag.
Hva sier Galt om disse?
"Eierne" i vår del av verden sminker sine kvinner slik at de ser ut som juletrær ved påskeleite, mens de vandrer blant all slags fiff og faff.
Fra ok kapitalisme til rovdyrkapitalisme.

Selvsagt hadde man utviklet ting om man ikke utnyttet folk og skaffet seg megaformuer man ikke trenger.
Utvikling og kreativitet er iboende egenskaper.
De stoppes ikke uansett.
Faktisk er mye av den beste teknologien i dag innen IT utviklet på ideéll basis.

Det er forskjell på å spise og å forete seg til å måtte pumpes.

Medisiner?
Jada.
Det er jo derfor man i dag flytter testingen av medisiner fra vår del av verden til deler av det gamle jernteppet og u-landene - fordi man
kan gjøre det billigere samt å unngå etiske normer rundt.
Fra helt ok kapitalisme til rovdyrkapitalisme!
Vioxx og Lancet - rovdyrkapitalisme med toe-sine-hender-til-slutt-når-bråket-ble-for-stort.

2) De som virkelig utvikler og lager kommer sjelden til heder og ære.
Rands bøker er romantikk og drømmer for de som ellers mislykkes.
Enhver med litt fantasi og interesse kan skrive disse bøkene, med den vinklingen man vil.
Dette er uhyre spekulativt.

Men hvem er så --- enerne ---?
Samfunnet kollapser?
OK. Noe i det.
Norge går så det suser bygd på stort sett sosialdemoktiske verdier.
Kanskje enerne ikke har det så galt der?
Eller kanskje enerne er andre?
Eller kanskje enerne ikke er ønsker ute?
Dog, ute hvor det ikke alltid går så godt eller er stabilt.
Eller kanske det værste av alt i liberalistenes verden - det eksisterer reelle avhengigsforhold utover det å tjene på...

Helter?
Oi.
Er det ikke bare "svake mennesker" og tapere som digger helter og som definerer helter?
Ved å lage seg helter setter man grenser...

***