Da er det ett faktum, KIL har nådd cupfinalen. Den evige "underdog" og askeladd har tatt steget helt frem til Ullevaal.
Semifinalen var på mange måter en perfekt gjennomført match. Som ventet så gikk Godset ut i 110. Men KIL lar de gjøre det, de ligger riktig, skyver når de må, pusher ut når de må og Strømsgodset lemper innlegg uten adresse inn i feltet hvor vi stort sett er først på ballen og det lille som når frem settes utenfor med god margin. Godset har en lompe av ett skudd som Otto plukker lett ned og det er vel så nærme man kommer en målsjanse fra dem i første omgang. KIL jobber seg inn i kampen sakte men sikkert og selv om det ikke er mange perioder så er det nok til å ri av presset og styrke selvtilliten inn mot andre omgang. Hadde forventet ett enda mer aggressivt press fra Godset, og hadde de skrudd opp presset enda ett par hakk så kanskje de hadde klart å utnytte de feilene som oppsto når vi så ut som Bambi på isen og falt gang på gang.
Etter pause kom Pålerud ut med nye sko, mulig flere andre hadde skiftet fottøy for det var ett helt annet KIL lag som entret banen. Det tok ikke lang tid før vi yppet oss. Og nå Holter slår en perfekt pasning til Pålerud som har ett mottak i mesterklasse, en dragning i mesterklasse og mesterlig setter ballen mellom bena på Bugge Pettersen eksploderer laget og vi på tribuna i felles ekstase. Det blir feil og si at det bare er ett lag på banen etter pause for Godset har fortsatt grep om banespillet og på en av få feil bak, vender Godset raskt spiller og når de får to sjanser på å sette ballen i nota så utligner de. Men for en gjeng KIL har på banen, de lar seg ikke stresse av ett mål i mot. De fortsetter å ta over spillet, og maler på og det er vel nok en gang Pålerud som er frempå når det kommer ett innlegg som glir forbi ett par Godset spillere og lander hos Ovlien og Røyrane hvor Røyrane holder Godsetspilleren unna og passer på at ballen triller fint over linja. For en følelse og for en spenning de siste minuttene, men vi er rutinerte og gode og klarer å ri av stormen. Vi er i Cupfinalen! For en stemning på tribunen, hvem har sagt at Glomdøler er trauste
Godset var ingen dårlig motstander, men de var omstendelige og hadde de skrudd opp tempo og vært enda mer presise hadde vi nok fått trøbbel. Men det så ut som om de gradvis fikk respekt for oss som motstander og ikke turte å være like tøffe i duellene som i starten fordi vi viste at vi hadde så god ballkontroll når vi overtok spillet. Da ble de løpende mellom og det kostet nok krefter. Så opptak av kampen i natt og Jostein Flo hadde en veldig god analyse av KIL som motstander og det skulle vise seg at han fikk helt rett. Også den tidligere SIF treneren fikk rett i at etter 70 minutter skulle vi få se forskjellen på de to lagene, men han hadde nok ikke sett for seg at det var KIL som da skulle stå frem og vise hvor skapet sto.
Pålerud er etter min mening banens beste, men han er i selskap med flere. Dette var en lagseier hvor alle sto frem når det gjaldt. Utrolig hvordan Holter har vokst inn i rollen som defensivt anker, jeg etterlyste Edvardsen tidligere i sesongen, men i går var ikke det savnet der i det hele tatt. Pinto står frem med ro på midtbanen, Ellingsen viser at han er dirigenten med stor D. Richardsen kriger og vinner, Ovlien og Suslov lar seg ikke lure og Marcus Pedersen ser jo ut som en guttunge i kamp mot de to. Otto er tryggheten selv, og viser i tillegg frem ett par finter han kan showe med. Güven jager og var ikke mange cm. fra at duppen hans faller ned bak Bugge Pettersen. Røyrane jobber iherdig i en uvant rolle og får det viktige vinnermålet. Wennberg gjennomfører også kampen med stil. Dette lover bra for tiden som kommer. La oss bare sikre opprykk slik at vi kan beholde så mange som mulig med videre.
Men for meg er cupfinale større enn opprykk, dette har jeg ventet så lenge på og det å endelig få oppleve en finale på Ullevaal med laget jeg har fulgt tett i så mange år er enormt stort.
I finalen må vi regne med å møte ett lag som går flere hakk utenpå Godset, men kampbildet vil nok ligne på det vi så fra start i går. Så utrolig verdifull trening å ta med seg videre. Kan ikke huske sist KIL måtte ligge bakpå å forsvare seg. Tror sist jeg så ett sånt kampbilde var i treningskampen mot Stabæk før 2015 sesongen. Håper også at så mange som mulig er skadefrie slik at også Moldskred og Maikel kan få oppleve å spille i cupfinalen.
Da er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på at billettene legges ut, jeg måtte stoppe en tur på Ullevaal på vei hjem bare for å kjenne på følelsen.