Det er mørke skyer når vi kikker inn i glasskula denne uken. De to siste ukene har vært preget av skuffede supportere, negativitet i kommentarfeltene og kronikker med bekymrede undertoner. Tapet mot Tromsø var irriterende, men tapet mot Stjørdals-Blink var intet mindre enn en skandale.
Det var ikke bare tapet i seg selv, men måten vi tapte kampen. Det var pinlig, svakt, elendig og KIL virret rundt som en skadeskutt og blødende elg under høstjakten. Det var daffe og energiløse tømmerhoggere som antageligvis hadde slitt med å hogge en vedkubbe i to denne dagen. Da er det heller ikke vanskelig å få semi-profesjonelle middelmådigheter til å fremstå som en trøndersk orkan.
Glasskula har tatt et tilbakeblikk på den gangen innsats og tæl kjennetegnet de som tok på seg den røde og hvite drakten. Det var lokale helter som blødde for laget og sultne spillere som ville opp og frem. Det var kamper hvor man ofte lå under (og gjerne med flere mål), men hvor man med ren vilje klarte å snu oppgjøret. Hvem glemmer eksempelvis høstkvelden i 2004 da vi lå under 0-3 mot Raufoss, men snudde kampen og vant 4-3? Eller at vi samme året lå under 1-4 mot Vard Haugesund men vant 5-4? Nystuen var selv med på dette laget. Kanskje han burde vise noen videoer fra de kampene?
Innsats og tæl er dessverre alt annet enn det som har blitt presentert de siste rundene. Da er det også vondt å skulle møte nok et nyopprykket lag som har bevart mye av fjorårets entusiasme. Vi snakker selvfølgelig om Grorud. Et lag som hittil har gått respektløst til verk i sin første sesong i Obos-ligaen. De tapte knepent for Lillestrøm og Ranheim, før de løp Sogndal i senk og vant 3-1 forrige runde. Eirik Kjønås er en ung og talentfull trener som har fått mye ut av «storbyens vrakgods», og som garantert har lagt en plan for hvordan de skal stoppe Innlandets stolthet. Det har dessverre vist seg å være en relativt enkel og forutsigbar jobb, og dette laget er mer enn godt nok til å skape ytterligere lavtrykk og mørkt skydekke langs Glommas bredder.
Men glasskula klarer også å se forbi uværet som snører seg rundt Gjemselund stadion om dagen. Vi ser tilbake på treningskampene da KIL spilte en feiende flott fotball som nøytraliserte både betong-fotballen til Mjøndalen, og svimle kanarifugler fra et veikryss vi helst ikke skal nevne navnet på. Dagens KIL-gutter må vise at de vil og kan. De etablerte må gå foran, de lokale må vise mer stolthet, og de unge må vise at de virkelig vil noe. Vi må bli tøffere i hodet istedenfor å fremstå som et flatklemt piggsvin under en dampveivals hver gang det butter imot. Det handler ikke bare om spillestil eller hvem som trener laget. Det handler like mye om spillere som må brette opp ermene og vise at de virkelig blør for drakta. Tømmerhoggere er noe av det mest hardføre vi har hatt her i landet. Det skal også gjenspeile seg når KIL spiller.
Mot Grorud ser glasskula at det skrikes av full hals på Gjemselund i en tett og jevn kamp.
Grorud tar ledelsen i 1.omgang etter en kontring av Oscar Aga. Men KIL snur i 2.omgang etter et straffespark av Adem Guven og et realt krigemål av Harald Holter. Glasskula tror dermed at Kongsvinger vinner 2-1 i en hard tøff batalje med spenning til siste slutt.
Del på facebook
