|
Glasskula: Mjøndalen - Kongsvinger
|
Det er på tide å børste vinterstøvet av Glasskula..
..denne gangen for se hva som skjer når elleve stolte tømmerhoggere gjester Mjøndalen førstkommende mandag.
Sesongen er omsider i gang og Kongsvinger er endelig tilbake i toppfotballen der vi hører hjemme. Det ble et kort og intenst møte med 2.divisjon. Vi valset rundt med Kevin Knappen og Vegard Skogheim, og lagde sagflis på steder vi forhåpentligvis ikke behøver å besøke igjen.
Vi rykket opp med klar margin, men skrekken fra 2020-sesongen sitter løst hos den gjennomsnittlige KIL-supporter. Når ting går galt så virker det til å gå «ordentlig galt» for KIL sin del. Vi kan fortsatt diskutere om det mest irriterende aspektet med nedrykket var at vi faktisk rykket ned, eller hvor fortjent det nedrykket faktisk var. Den virkelige diskusjonen burde være hva vi egentlig lærte av nedrykket.
Treningskampene har vært som en godtepose med søtt, salt og syrlig drops. Selv om KIL tidvis glimter til så har ikke spillet hjulpet på verken vinterdepresjonen eller mulig søvnproblematikk. I generalprøven mot Stabæk skal visstnok slag-enheten på Kongsvinger sykehus hatt full beredskap i etterkant. Glasskula ser forbedringspotensiale og kula ser også spillere som må ta seg selv i nakken. Vi finner også trøst i at treningskamper betyr null og niks. KIL gjør vanligvis sine beste sesonger når treningskampene har smakt sur mjølk og gammelost. Glasskula glemmer eksempelvis ikke 2019-sesongen da Kongsvinger havnet på 5.plass uten å vinne en eneste treningskamp.
Men I 2019 tryllet Nystuen frem en fransktalende bjørn ved navn Ahamada, rett før sesongstart. Jeg tror mange med rødt og hvitt hjerte sliter med å se hvem som skal brøyte KIL oppover på tabellen i det som blir betegnet som tidenes vanskeligste Obos-sesong.
Vi får en forsmak på nivået allerede når vi gjester Consto Arena i Mjøndalen. Bruntrøyene sørget for et ikke altfor sensasjonelt nedrykk fra Eliteserien i fjor, men er allikevel en særdeles tøff og fysisk nøtt på Obos-nivå. I klubben opererer fortsatt Vegard Hansen som syvende far i huset, mens gjenferdet til Christian Gauseth fortsatt overvåker gressmatta (selv et halvt år etter han la fotballskoene på hylla). Treningskampene til Mjøndalen har riktignok smakt sur mjølk med tjukke klumper de også. Faktisk presterte KIL å vinne 2-1 tidligere i vinter i en kamp der bruntrøyene var best i alt.
Denne gangen har vi ikke Adem Guven som kan skru ballen i mål fra 50 meter. Han er skadet.
Glasskula ser en tett og fysisk kamp der Mjøndalen styrer banespillet og KIL satser på kontringer. Mjøndalen går fortjent opp til 1-0 men Brage Berg Pedersen pirker ballen over mål i sluttminuttene. Kongsvinger raner med seg ett poeng i en kamp der Mjøndalen burde skåret 3-4 mål. Vi kan ikke tolke Vegard Hansens molefonkne ansikt i Drammens Tidene på noen annen måte.
Glasskula ser også mange spørsmål og usikkerhetsmomenter ovenfor den kommende sesongen. Halve ligaen har store ambisjoner, og for hver store ny-signering Obos-klubbene gjør så blir luften litt tettere inne på skogene. Telegrafen er borte og Tavernaen brant ned. Det er en merkelig stemning før sesongstart. Hva kan vi egentlig forvente og hvor er vi egentlig på vei?
Mens andre lag har store markeringer som signaliserer sesongstart, så renner Glomma ganske stille på Kongsvinger.
Vi kan håpe at KIL er som gjedda i sivet.
Vi kan håpe på magi, oppofrelse, blod, svette, marginer, en daglig leder som sier «fuck mandagskamper», slitne tømmerhoggere, stolthet og KIL-supportere som gradvis finner veien tilbake til Gjemselund.
Brann, Stabæk, Mjøndalen, Start, Sogndal og Fredrikstad.
Det er bare å finslipe øksa.
Vi vil alle det beste for KIL, men denne sesongen vil det være en hårfin balanse mellom hvem som er gjedda, og hvem som er blankfisken.
Den kampen starter allerede på mandag.
 Del på facebook
|
|
|
Kommentarer
|
|
|
|
|
|
