Kampen mot Skamma var en studie i alt som kan gå galt og ingenting vekker den vante KIL-supporter som litt motgang. Særlig mot erkerivalen. Man skulle nesten tro det var cupfinale og opprykks-sesong på én gang.
Jeg synes at Nystuen sier det greit før kampen i går når han påpeker at dette er et felles ansvar. Hvem skal egentlig fungere som hoggestabbe når man ikke kan peke på én konkret ting?
Espen Nystuen som helt tydelig overvurderte laget før sesongen?
Trenerne som tar ut laget og som styrer det som skjer på treningsfeltet?
Spillerne som gjør feil etter feil etter feil etter feil etter feil (jeg vil faktisk påstå at flesteparten av sesongens mål handler om personlige feil. Ikke spillestil). Enkeltspillere som dominerte divisjonen i fjor, men som kun er en skygge av seg selv i år?
Og er det i det hele tatt mulig å trekke noe positivt ut av gårsdagens kamp? Selvfølgelig..
Skal vi fokusere på det positive så skapte vi flere sjanser enn et tannløst Skamma-lag som trengte dommerhjelp og et selvmål for å slå oss.
Vi skapte en stor sjanse rett før Jonas Enkerud demonstrerte at han hadde vært på Hamars (pinlig) kostbare stupetårn, og trent inn svalestupene.
Vi smalt ballen i stolpen rett før en uheldig Steiring satte ballen i eget mål.
Ørsmå marginer hele veien.
Luker vi bort de personlige feilene så har ikke Skamma noen ting.
Det er selvfølgelig vanskelig å legge gårsdagens skuffelse bak seg, men kampene kommer tett og snart er det sure saftkokere som er på agendaen.
Dette er heller ikke tiden for å gjøre de dype analysene av opprykksjagende sogndøler annet enn at de vant 1-0 borte mot Øygarden i går, uten å skremme vannet av noen.
De er gode og har mange gode enkeltspillere som har gjort det svært godt i årets sesong. Thats it. Hyggelig for dem.
KIL har også mange gode spillere. I positiv forstand så må vi ikke glemme det.
Man ser at dette laget kan spille glimrende fotball "når det ikke gjelder".
Glasskula har sett det på treninger og vi så det i treningskampene.
I kamp om poengene er det som om man skrur av en bryter.
Det er så latterlig små marginer før man kan snu dette.
Plutselig så knekker man en kode.
Prøv mindfulness. Prøv yoga. Prøv gruppeterapi. Prøv hva som helst for å senke skuldrene litt.
Positiv psykologi forteller oss at selv i dårlige perioder, så vil det være perioder som er mindre dårlige enn andre.
Selv på en dårlig dag så vil man oppleve stunder som er litt mindre slitsomme enn andre stunder. Selv om KIL ligger med brukket rygg, så vil man oppleve perioder hvor smertene er litt mindre og man klarer å skubbe seg 4 cm bortover gressmatta.
Det er 13 kamper igjen, og 39 poeng å spille om.
De andre lagene er ikke sååå langt foran.
Dette er ikke kjørt.
Så kjære Espen Nystuen, våre finske trenere, fysioterapeuter, KIL-styret, frivillige, KIL-supportere, ja hele familien..
Det er nå vi må stå sammen.
Vi har ingenting å tape lenger.
Vi kan klandre Gud og hvermann senere men nå må vi opp av sumpen.
Glasskula gikk fullstendig amok i dag, og det braket i hele huset da vi kikket på mandagens kamp mot Sogndal.
Den skrek «til pokker med hele skiten" og spådde et KIL lag som kontrer sure saftkokere fullstendig i senk.
Vi skårer to raske mål og slipper ned skuldrene.
Vi vinner til slutt 4-1 og Eirik Bakke er fly forbannet i pressesonen etter kampen.
Gi meg en K og sving øksa for pokker.
Det er ikke over før den feite damen synger, og Glasskula ser ingen syngende dame riktig enda.
Del på facebook
